Jeg kan jo begynne med å fortelle om pusekattene våre. Miss flyttet inn på jobben min i sommer, hun virket helt utsultet på både mat og kjærlighet. Hun var ikke det minste menneskesky, men heller ikke en innpåsliten pus. Bare en sort skjønnhet med hvit flekk under haken.
Etter at hun hadde bodd på jobben min en drøy uke hadde det blitt ringt på alt som var av katteannonser i begge lokalavisene vi har der, i tillegg søkte jeg en del på nett etter noen som savnet en sort pus. Ingen napp, til tross for at flere kom og tittet på henne. Etter denne drøye uken så vi også at hun var drektig og da var det bare 2-3 dager til kattungene ble født, så tynn var hun.
20. juni kom det 5 kattunger. 3 sorte og hvite, og 2 stripete. De ble født i en båt som sto parkert der og så fort altmuligmannen på jobben fant dem (etter frenetisk leting noen dager) fikk de en pappeske å bo i. Der ble de, i båten, til kattungene var 10 dager. Fortsatt ville ingen vedkjenne seg Miss... Og på den 10. dagen ble det snakk om å avlive dem om ingen ville ha dem. Jobben min kunne de ikke bo på, pga evt kontroller fra næringsmiddeltilsynet. Så etter litt hektisk sms'ing med mannen min fikk jeg lov til å ta dem med hjem. Mot at jeg lovte at ikke alle skulle bli boende hjemme hos oss...
Miss fikk navn av minsten i huset her, etter pusen til Postman Pat, og pusungen som skulle bli hos oss ga mannen min navnet Gunnar. LOL. De siste 4 gikk under forskjellige kosenavn. Vi fulgte opp ormekurer etter anbefaling fra dyrlegen, ved 4, 8 og 12 uker. I tillegg spanderte vi 1. vaksine hos dyrlegen, så vi kunne gi dem fra oss med god samvittighet og papirer på at de var bra. Svigerinnen min og familien tok den ene gutten. De 3 siste la vi ut for salg på finn for 200 kr stykket og pengene ga vi til dyrebeskyttelsen her.
Denne vakre jenta flyttet til et godt hjem halvannen times kjøring unna oss. Der får vi litt mailer med bilder og oppdateringer med jevne mellomrom og jeg vet hun har det bra. Hun har også fått 2 storebrødre å leke med. Vi kalte henne Tigerinnen, men hun fikk nytt navn av de nye eierne da. ;-)
Disse to skjønningene flyttet sammen til Oslo. De har verdens mykeste kosepels, noe jeg er sikker på at de nye eierne er fornøyd med. Litt forsiktige puser begge to, men de var de to som holdt seg mest sammen her, så det passet veldig fint at de fikk fortsette å ha hverandre i nærheten.
Denne godgutten flyttet da til svigerinnen min med familien hennes. Er så glad for at han har fått seg et godt hjem, for dette var min store kosegutt. Den første som kom for å kose når jeg kom hjem fra jobb og var glad for bare å ligge ved siden av meg eller oppå meg i sofaen.
2 kommentarer:
Så STOR Gunnar har blitt. En skikkelig ungdom han jo :-D
Fine puser, og en fin redning av Miss med barn :)
Nå har jeg lest historien om Miss og barna, og jeg er helt rørt. Det er godt å vite at det finnes mennesker med ekte omsorg for dyr. Nydelige kattepuser, alle sammen!
Legg inn en kommentar