Bursdagskort

Dette kortet har jeg tenkt å gi en venninne til helgen.

Teksten i midten lyder som følger:

Roser er røde,
fioler er blå.
Ja, jeg er deilig
og det er du og.
Fantastiske vesener du og jeg
Mange stygge vi møter på vår vei.
Våre vakre øyne
og spreke lår
Tar pusten fra alle
som forbi oss går.
En verden perfekt og i harmoni
-hvis bare alle var som vi!

Tekst og stooor inspirasjon til dette kortet har jeg fått på scrapping.no sitt forum.

Litt kreativ om dagen

Ja da har jeg prøvd å være litt kreativ om dagen igjen. Har laget litt smykker som jeg har lovet en venninne til bryllupet hennes og prøvd meg på et par kort.

Her er smykket til bruden. Enkelt svevesmykke med farger som passer til kjolen og detaljene i den.

Nærbilde av perlene.

Brudepikene får enkle versjoner av perlesmykker.

Begge brudepikesmykkene sammen med bruden sitt.

Et kort til en kamerat av sønnen min.

God sommer kort.

Jeg scrappet en pannekakeoppskrift like godt. Syntes det var en artig måte å vise oppskriften og denne legges med en form til å lage pannekaker som ser ut som blomster.

Jeg tror pusene mine adopterer andre puser

Denne skjønne pusejenta dukket opp i gården vår på lørdag. Verdens mest tillitsfulle katt, nydelig og tydelig stelt pels, semilanghåret og blank. Litt hvitt i ansiktet, mens litt av nesen er sort, hvit på potene og halsen og litt nedover brystet men ellers er hun sort. Hun har ikke noen øremerker, heller ikke noe halsbånd for øyeblikket. Litt tynn for øyeblikket. Og ellers vil jeg anslå henne til å være mellom 4 og 6 måneder.Hun har holdt seg her siden lørdag, uten å få mat, men hun prøver å komme seg inn og mjauer så fort hun ser noen av oss. Og maler så fort hun får litt oppmerksomhet.

Og det rare er at verken Miss eller Gunnar jager henne bort fra "sitt" territorie, de aksepterer at hun kan være her, ligge på deres plass på verandaen, kose med alle her i huset. De er til og med borte og snuser på henne i ny og ne.

Og det snodige er at dette er andre gang det skjer nå. Jeg trodde virkelig katter var mer opptatt av hva som var deres område og ting. Så jo, jeg lurer på om ikke Miss på et eller annet vis informerer om at hun var husløs en gang, men så kom hun hit og fikk et hjem, god mat og kos når det passer henne... hihi

Dette er et smykke likt det jeg tidligere har lagt ut her. Dette ble lagd som premie til en som vant en konkurranse på et forum jeg er innimellom og det var første gang jeg har lagd på bestilling og ved å måtte tenke på hva mottakeren ønsker også, ikke bare hva jeg liker. Det virker som om mottakeren er fornøyd, jeg har også lagd ett armbånd som matcher.

Her har jeg testet ut en ny type smykke å lage. Det tar litt tid å få det fint i festene til lenkene, men jeg liker denne type smykker veldig godt. Passer godt til å "dresse opp" hverdagsantrekk.

Nærbilde av perlene i smykket over.

En annen variant, litt mer til pent bruk.

Et nytt svevesmykke. Har en forkjærlighet for disse. Både å lage og å bruke selv.

Miss

Miss er "min". Jeg falt så pladask for denne svarte skjønnheten da hun flyttet inn på jobben. Og da barna var små og bodde i en pappeske i båten fikk jeg lov til å titte og kose så mye jeg ville. Den første gangen kom hun bort for å se hva jeg gjorde, deretter lå hun bare og så på et lite stykke unna. Hun var så tillitsfull at hjertet mitt smeltet.

Da vi dro hjem fra jobben hadde jeg ikke transportburet med meg, siden ting skjedde på bare en halv arbeidsdag. Så esken med kattunger ble satt bak i bagasjerommet og Miss ble satt bak i bagasjerommet og så dro jeg beskyttelsestrekket over. Men Miss hadde ikke tenkt å bli bak hos barna. Hun kom foran og la seg på benplassen til passasjersetet foran og lå rolig der mens jeg kjørte. Har vel aldri kjørt så pent noen gang... ;-)

Vel hjemme godtok hun fort at dette var hennes nye hjem. Etter halvannen uke kjørte matfar henne til vet'en, hvor hun ble scannet for chip. De fant ingen så hun ble sterilisert, chippet og vaksinert. Vet'en estimerte henne til bare ett år gammel og mye tyder på den klassiske "liten og søt i fjor, ikke fullt så søt i år. Og spesielt ikke om hun skal ha kattunger", evt "nå drar vi på ferie, katten klarer seg alltids". Jeg har så vondt av henne for det hun har gått gjennom.

Miss aka "Missa mi" er en litt snål pus. Hun liker å være i nærheten av oss voksne, men liker ikke å sitte hos oss eller på oss. Litt avstand er best. Der Gunnar elsker å komme opp i senga trives hun best på gulvet en meter unna. Men hun er sjelden langt unna.

Miss blomstret litt opp når barna flyttet. Antagelig ble det for mye for henne å få barn og i tillegg skulle klare seg selv. Så nå flyr hun ute så ofte hun kan. Hun har katteluke i verandadøra som står på "inn", så vi må selv slippe henne ut. Men det er best sånn, så ikke Gunnar stikker ut. Etterhvert kommer han til å få gå ut også. Katteluken har magnet så ikke fremmede katter kan komme inn også.

Ellers elsker Miss vannfontenen sin. Den står i stua, og hun legger seg ned for å drikke. Best er det der vannet renner. Da kan hun drikke i flere minutter i strekk. Vektmessig ligger hun fint an, lang og slank. Det er vel all jaktingen som gjør det.

Gunnar 4,5 måneder

Gunnar begynner å bli stor! Da han var 12 uker akkurat tok jeg alle 5 pusungene i transportburet og turen gikk til vet'en. Alle ble "godkjent", altså mente dyrlegen de var friske, raske og godt stelt med.

De er jo vokst opp på Royal Canin Kitten 36, det samme har Miss fått, siden hun var så tynn. Men nå som begge er kastrert er det 50/50 med kitten 36 og Sterilised, fortsatt bare RC tørrfor og Hills våtfor eller Perle Gourmet til kos på lørdag.

Og "mor" har handlet leker og testet ut alt mulig slags kattesand til dem.

Den dagen de var 12 uker flyttet jo alle søsknene til Gunnar, rett etter vet'sjekken. Så jeg tror han synes det ble litt tomt og stusselig hjemme. Men med 2 voksne, 3 barn og en haug med leker klarer han seg jo greit. Og så hender det jo at Miss gidder å leke litt med ham også, om hun er inne...

Ellers får Gunnar masse masse pakker av mammaen sin, 1 fugl, 1 øyenstikker og minst 40 mus har vi måttet ta ut siden søsknene flyttet... Så at han blir en god jeger selv om han ikke skal ut før han er nærmere året tviler vi ikke på.

Garnnøster, mus på pinner, strikkesakene til mor, alt dette er godkjente leker. Og vinduskarmen i stua gir godt utsyn på trafikken og det som skjer.

Utenfor kjøkkenvinduet er det et stort bjørketre hvor det hender det er fugler. En dag lurte jeg veldig på hva som skjedde for det var noen merkelige klikkelyder fra det vinduet. Men det var bare Gunnar som hadde funnet ut at de ville han ta. Men det spørs nå hvor lett det blir om han skal gi lyd fra seg da.

Miss og Gunnar

Jeg kan jo begynne med å fortelle om pusekattene våre. Miss flyttet inn på jobben min i sommer, hun virket helt utsultet på både mat og kjærlighet. Hun var ikke det minste menneskesky, men heller ikke en innpåsliten pus. Bare en sort skjønnhet med hvit flekk under haken.

Etter at hun hadde bodd på jobben min en drøy uke hadde det blitt ringt på alt som var av katteannonser i begge lokalavisene vi har der, i tillegg søkte jeg en del på nett etter noen som savnet en sort pus. Ingen napp, til tross for at flere kom og tittet på henne. Etter denne drøye uken så vi også at hun var drektig og da var det bare 2-3 dager til kattungene ble født, så tynn var hun.

20. juni kom det 5 kattunger. 3 sorte og hvite, og 2 stripete. De ble født i en båt som sto parkert der og så fort altmuligmannen på jobben fant dem (etter frenetisk leting noen dager) fikk de en pappeske å bo i. Der ble de, i båten, til kattungene var 10 dager. Fortsatt ville ingen vedkjenne seg Miss... Og på den 10. dagen ble det snakk om å avlive dem om ingen ville ha dem. Jobben min kunne de ikke bo på, pga evt kontroller fra næringsmiddeltilsynet. Så etter litt hektisk sms'ing med mannen min fikk jeg lov til å ta dem med hjem. Mot at jeg lovte at ikke alle skulle bli boende hjemme hos oss...

Miss fikk navn av minsten i huset her, etter pusen til Postman Pat, og pusungen som skulle bli hos oss ga mannen min navnet Gunnar. LOL. De siste 4 gikk under forskjellige kosenavn. Vi fulgte opp ormekurer etter anbefaling fra dyrlegen, ved 4, 8 og 12 uker. I tillegg spanderte vi 1. vaksine hos dyrlegen, så vi kunne gi dem fra oss med god samvittighet og papirer på at de var bra. Svigerinnen min og familien tok den ene gutten. De 3 siste la vi ut for salg på finn for 200 kr stykket og pengene ga vi til dyrebeskyttelsen her.

Denne vakre jenta flyttet til et godt hjem halvannen times kjøring unna oss. Der får vi litt mailer med bilder og oppdateringer med jevne mellomrom og jeg vet hun har det bra. Hun har også fått 2 storebrødre å leke med. Vi kalte henne Tigerinnen, men hun fikk nytt navn av de nye eierne da. ;-)

Disse to skjønningene flyttet sammen til Oslo. De har verdens mykeste kosepels, noe jeg er sikker på at de nye eierne er fornøyd med. Litt forsiktige puser begge to, men de var de to som holdt seg mest sammen her, så det passet veldig fint at de fikk fortsette å ha hverandre i nærheten.

Denne godgutten flyttet da til svigerinnen min med familien hennes. Er så glad for at han har fått seg et godt hjem, for dette var min store kosegutt. Den første som kom for å kose når jeg kom hjem fra jobb og var glad for bare å ligge ved siden av meg eller oppå meg i sofaen.

Og her er Gunnar. Han er en stor fin gutt på 4,5 måneder. Kastrert og chippet som moren sin, selv om han ikke får være ute enda.